To flater møtes i vinkel (vanligvis 90°) og fugen legges som en trekant i hjørnet. Krever ingen fugepreparering og er den mest økonomiske fugetypen.

Begge kantene fases til en V. Vanligst ved sveising fra én side på materiale fra ca. 3–20 mm tykkelse.

To arbeidsstykker legges kant mot kant uten fasing. Brukes på tynne materialer (vanligvis opp til ca. 4 mm) der full gjennomtrengning oppnås fra én side.

Den ene kanten er rett, den andre er faset. Brukes når bare én side kan bearbeides, eller i T-skjøter med krav til innbrenning.

V-fuge med rett rotflate nederst, som gir bedre rotkontroll og reduserer faren for gjennomsveising.

Halv V-fuge der den fasede siden også har en rotflate. Vanlig i T- og hjørneskjøter med høye styrkekrav.

Platene ligger parallelt og sveises langs den felles kanten. Egner seg for tynne materialer som ikke utsettes for store belastninger.

En øvre plate har et rundt hull (plugg) eller en avlang slisse som fylles med sveisemetall for å binde den til platen under.

U-formet fugepreparering med avrundet bunn. Krever mindre tilsettmateriale enn V-fuge ved tykke plater og gir jevnere varmefordeling.

Kun én kant er U-formet. Brukes der bare én side kan forberedes, ofte i tykke T-skjøter.

En avrundet kant møter en plan flate. Vanlig når rør eller bøyd profil sveises mot en plan plate.

To avrundede kanter (f.eks. profiler eller rør) møtes og danner en naturlig V-formet rille som fylles med sveisemetall.

Begge kantene er bøyd opp til en flens som så smeltes ned. Brukes på tynne plater uten tilsettmateriale.